Nytt år, nye vaffelkvelder

Nytt år betyr nye muligheter, eller som vi sier i vaffelklubben: nye vafler.
Nå må vi nok legge alle kortene på bordet og innrømme at vi faktisk er forholdsvis langt inn i 2010, og at det nye året kanskje har mistet litt av sin glans, men dette er da årets første blogginnlegg, ergo føler vi at det på sin plass med litt nyttårsprat.

Grunnen til det forsinkede innlegget er at vi har hatt det såpass travelt med skole og skog at vaffeljernet desverre har måttet vike for disse påtrengende gjøremålene.Her må vi også få tilføye at Ingrid har vært på Natur og Ungdoms landsmøte en hel uke, så som dere sikkert skjønner så har dette også handlet om prioritering. Miljø > mat.

Marit, på sin side, har heller ikke ligget på latsiden. Hun har nemlig fordypet seg i rokokko og H. C. Andersen på skolen, og hjemme har det gått i hundre siden hun både har to katter og to søsken og to foreldre, som alle krever sitt.

Som dere sikkert skjønner har vi begge hatt mye å stri med, men vi tok oss altså tid til en kombinert ake- og vaffelkveld, og som vanlig dokumenterte vi det grundig. I dette innlegget har vi valgt å fokusere mer på det grunnleggende innen vaffelsteking, og noen tips som vil gjøre det enklere å skape en morsom og trygg vaffelkveld.



Tips nr. 1:
Først må man lage litt stemning i stua (eller kjøkkenet, eventuelt). Dette kan gjøres ved å sette på valgfri musikk, helst av det litt sære og underfundige slaget, slik at man kommer i skikkelig vaffelmodus. Denne kvelden gikk vi for gode gamle Nick Cave og hans dårlige frø, og litt importert Bodø-pop/rock fra selveste Kråkesølv.

Tips nr. 2:
Det er alltid lurt å vaske hendene før man starter stekinga.
Hvis man er så uheldig å ikke ha håndsåpe tilgjengelig kan man til nød bruke Zalo.
(Som dere ser på bildet klarer Marit seg godt med bare én dråpe, det er altså sant som reklamen sier.)

Tips nr. 3:
Husk: Ha alltid det tørre i først, da kan man røre inn det våte litt etter litt, og på den måten lettere unngå klumper. Hvis man vil ha en litt sunnere røre kan man bytte ut en valgfri mengde mel med havregryn. Det gjorde vi, og det kan anbefales på det sterkeste.
(Legg merke til matchende bolle og neglelakk. Forresten så prøver vi å skape en slags signatur: tommel opp-tegn. Så det kommer dere til å se mye av fremover. Moahahaha!)


Tips nr. 4:

Har du ikke margarin sier du? Fortvil ikke! Vi hadde heller ikke margarin og måtte ty til Brelett, men heldigvis for oss fungerte dette kjempebra. Margarin er oppsrytt. Neida, vi bare tuller, aldri undervurder en god pakke margarin!

Tips nr. 5:
Ta vare på de små gledene i livet, lag et smilefjes i røra og underhold din venn.
Spread the love <3>

Tips nr. 6:
Ta i bruk gamle vaffeljern. De er snillere.
Dette er familien til Ingrid sitt vaffeljern, og i den anlednig kan vi nevne at dette var første gangen vi hadde vaffelkveld hos Ingrid. Som vi tidligere nevnte var dette en kombinert ake- og vaffelkveld, så etter en kald tur i Selforslia akte vi inn til Ingrid og satte i gang vaffelklubbens første sammenkomst i 2010. (Familien til Ingrid er generelt imot å kjøpe inn nye ting, så her var det mye gammelt og snillt kjøkkenutstyr. Legg spesielt merke til den røde ovnen på bildet under, som i tillegg er kjøpt brukt. Ingrid tror den begynner å nærme seg 50 år.)

Tips nr. 7:
Ikke stek for lite vafler. Da blir magen tom og trist.
Vi spiste opp rubb og stubb, og har kommet til den konklusjon at for mye er bedre enn for lite.



Tips nr. 8:
Hvis det blir en vaffel igjen så del den i to.
Igjen: spread the love, man, spread the love <3>

Tips nr. 9:
Ikke ta deg selv så høytidelig, før eller siden vil det nemlig dukke opp merkelige bilder av deg på internett og da er best om du har selvironien på plass. Her ser du et utmerket eksempel på akkurat dette.
(Dette har strengt tatt ikke noe med vafler å gjøre, men vi tror at dette litt humoristiske og uhøytidelige bildet vil bli satt pris på av folket.
Vi er folk, for folk.)

For å oppsummere:
Thumbs up,
Kråkesølv,
Nick Cave,

Zalo,
Brelett,
Havregryn,
Spread the love,
Gammelt kjøkkenutstyr,
og sist men ikke minst:
Vafler!
<3>

En vaffel i magen kan redde dagen

Dette er en blogg om vafler og dikt, men mest om vafler.
Vi er to mennesker, som forsøkte å starte et band. Men da dette bandet beklageligvis opphørte å eksistere grunnet mistenkelige omstendigheter, valgte vi heller å spesialisere oss på et annet felt: vafler.
Vi velger å tro at noen der ute vil dra nytte av vårt engasjement :)

Som sagt er vi også litt opptatt av ditkning, men per i dag har vi kun vaffelsteking å dele med dere. Men fortvil ikke! Om ikke lenge vil den delen av bloggen også bli prioritert!

Vi har allerede hatt noen vaffelkvelder, men vi har ikke fått oss til å blogge om det. Heldigvis ble hendelsene nøye dokumentert. Enjoy!



Første vafflekveld. Vi valgte å kjøre safe med kjøpingsrøre. Dette er såklart ikke å anbefale, siden det hverken er lærerikt eller på noen måte spennende. Men nå skal det sies at vaflene ble gode, tross alt.
(Legg merke til Træna-båndet på armen til Ingrid. Det har hun hatt på seg siden juni, og nå er det snart desember. Marit kan desverre ikke melde om like stor grad av entusiasme for slikt, hun klipte nemlig av seg båndet med en gang hun kom hjem.)


Frekt lite vaffeljern på kjøkkenet til Marit.


Marit lever virkelig livets glade dager.


Her ser dere resultatet av en aften med heftig vaffelsteking.


Denne vaffelkvelden foregikk hos mormoren til Ingrid. Oppskriften er desverre ikke å få tak i, siden Ingrid improviserte frem en knakende god oppskrift som gikk i glemmeboken.


Pga et heller lite fat, ble vaflene omhyggelig stablet i et fint tårn. Noen vil kanskje kalle det kunst, men vi velger å ikke kommentere saken noe nærmere.


Og her har dere fofatterne/kokkene/dikterne/de mislykkede bandmedlemmene.
Flott ungdom.


Til slutt:
husk at en vaffel i magen kan redde dagen! :)